Vi er forbannet – Felles brev Terje Svendsen og forbundsstyret

 

Rett før jul ble det offentliggjort, gjennom nasjonale medier ved bl.a. VG, at den nye medieavtalen gjeldende fom. 2023-2029 ble fremforhandlet uten at Toppfotball Kvinner eller toppklubbene på kvinnesiden var representert, på lik linje som herresiden var. Avaldsnes er forbannet over prosessen og håndteringen av NFFs representanter i denne saken og fortsetter kampen om at kvinnene skal inkluderes i alle prossesser som omhandler vårt og kvinnefotballens produkt. Det kan ikke være mulig å neglisjere kvinnesiden på denne måten med den store utviklingen både sportslig og kommersielt kvinnesiden har hatt og fortsetter på.

Derfor skriver Avaldsnes under på et felles brev som er sendt til forbundsstyret i NFF i dag. Brevet er gjengitt under:

Provokasjon og frustrasjon – ny medieavtale for perioden 2023-2029

Fotball er landets største idrett for jenter og kvinner, med over 110 000 aktive medlemmer. Vi vokser. Kvinne- og jentefotballen representerer 30 % av alle aktive som er organisert gjennom NFF. Vi representerer også en viktig verdi i Norge, likestilling og ønsket om å ha et samfunn hvor både kvinner og menn, jenter og gutter, får delta på lik linje og på like vilkår.

Det er bare å konstatere fakta;

Forhandlingene – og prosessen fram til en enighet med TV2 som ny rettighetspartner oppfattes av samtlige klubber i Toppserien og 1. divisjon kvinner som en provokasjon. Begrunnelsene for prosessen, som altså ble bestemt skulle skje uten at Toppfotball Kvinner på vegne av klubbene fikk delta i forhandlingene, og mangel på svar på sentrale spørsmål, skaper frustrasjon og sinne blant alle oss som nå signerer dette åpne brevet til NFFs forbundsstyre. Selverkjennelsen som forbundsstyret kommer med i sitt innlegg i VG 29. desember er for spinkel og kommer også for sent. Det gir heller ikke svar på hva forbundsstyret ser for seg å gjøre for å gjenopprette tilliten. På toppen av dette oppleves det som at innlegget er et forsøk på å skape en splittelse mellom bredden/kretsene og toppklubbene på kvinnesiden, noe vi stiller oss svært undrende til. 

Manglende involvering
Dette er ikke første gangen forhandlinger om medierettighetene skaper uro. Uroen har flere ganger oppstått som følge av uryddige prosesser. Vi forventet at NFF og Fotball Media nå hadde tatt lærdom av tidligere erfaringer på dette området, og forsto at avtalen skal danne grunnlaget for videre satsing for å utvikle både toppidretten, talentutviklingen og breddedelen av norsk fotball. Da må også representanten for toppklubbene på kvinnesiden, Toppfotball Kvinner, sitte ved forhandlingsbordet.

Det har aldri vært tvil om at representanter fra Eliteserien og OBOS (Norsk Toppfotball – NTF) skulle være representert i forhandlingene om store avtaler som berører disse – og ha en stor andel av inntektene. Det har vært tøffe forhandlinger, men konklusjonen har vært at NTF har mottatt stadig økte inntekter fra salget av TV-rettighetene. Vi argumenterer ikke mot dette, men nå var altså tiden inne for å involvere Toppfotball Kvinner, siden også kvinnefotballen skulle være en sentral del av den nye avtalen. Det ble ikke gjort.    

Kvinnefotballens potensial
Toppklubbene på kvinnesiden mottar per i dag cirka tre prosent av NFFs milliardbudsjett. Dette er et resultat av politiske vedtak gjort gjennom mange år. Inntektene eies i utgangspunktet av NFF og fotballen har selv besluttet fordelingsmodellen, både via fordelingsnøkler, inngåtte samarbeidsavtaler og gjennom årlige Forbundsting. Har dette vært tilstrekkelig for å forvalte potensialet i norsk kvinnefotball? Har dette vært tilstrekkelig for å skape like muligheter og kjønnsbalanse i fotballen? Åpenbart ikke. Toppklubbene jobber ikke bare med toppfotball, men tar også et stort og utvidet ansvar for spillerutvikling i sine regioner.

Klubbene og TFK har gjort en formidabel innsats for å øke verdien av produktet de siste årene. Derfor var forventingene til den nye medieavtalen store. Utviklingen internasjonalt er eksplosiv, og interessen for kvinnefotballen også i Norge sterkt økende.

NFF har, i samarbeid med NTF og Fotball Media signert en avtale som isolert sett ikke er god nok for å gi det løftet som kvinnefotballen i Norge har behov for. Det har mange konsekvenser. Klubbene jobber hver eneste dag for å tilby våre spillere økt mulighet for å bli profesjonelle. Vi er på riktig vei, men er likevel ikke i nærheten av å tilby våre spillere det som kreves. Norsk fotball er i ferd med å gi fra seg en unik mulighet til å være blant verdens beste nasjoner på kvinnesiden.

Videre har håndteringen av prosessen rundt den nye medieavtalen konsekvenser for NFF sitt omdømme i samfunnet. NFF er ikke i takt med resten av samfunnet i denne saken. Det moderne Norge består blant annet av selskaper som er proaktive på likestilling, og som forventer av sine samarbeidspartnere at de jobber aktivt med bærekraftig utvikling på alle områder. Der har NFF selv sviktet i denne saken. Sponsorene gir tydelig beskjed. Det gjør også andre samfunnsaktører.

I motbakke
Norsk kvinnefotball har i en årrekke jobbet i motbakke, også mot holdninger i NFFs sentraladministrasjon og Forbundsstyret. Først da Toppfotball kvinner (TFK) selv fikk ansvar for å fremforhandle markedsavtaler, kom de reelle verdiene til syne. Dette er et beviselig faktum. Vi finner det uforståelig at klubbene med TFK i spissen til tross for dette ikke finnes verdig deltakelse i prosesser som er helt vesentlige for videreutviklingen av vårt eget produkt. Klubbene og TFK har nærmest selv sørget for den fantastiske utviklingen vi har sett de siste tre årene. NFF burde applaudere dette, blant annet ved å anerkjenne TFKs rolle. I stedet opplever vi at vi blir motarbeidet.

Vi jobber alle for samme sak. Derfor er det udelt positivt også for NFF at interesseorganisasjonene og klubbene blir større, sterkere og mer kompetent. Dette må ikke oppleves som en trussel, men tvert imot som gledelig og nødvendig for å etablere økt kraft til å sammen styrke norsk fotball ytterligere.

Vi ønsker en ledelse som går i bresjen for likestilling og for en større anerkjennelse av kvinnefotballen og dens aktører. Som forstår både den samfunnsmessige, idrettslige og økonomiske siden av å likestille kvinner og menn.

Hva nå?
Vi ble i møte med Presidenten den 21.12.2020 lovet full deltagelse i alle prosesser framover. Det er jo et framskritt. Vi hørte Generalsekretæren beklage prosessen. Det hjelper oss ikke de første 7-8 årene.

Vi har følgende krav i den videre prosessen:

• Toppfotball Kvinner må på vegne av klubbene i Toppserien og 1. divisjon motta alle aktuelle dokumenter i saken som omhandler medieforhandlingene. Ingen bør kunne leve med at det ikke er tillit til prosessen.
• NFF må legge frem en plan for hvordan vi skal klare å øke ressursoverføringene til toppklubbene på kvinnesiden i årene som kommer.

Dernest er vi enige om at det:

• Etableres en balansert samarbeidsavtale med NFF, på lik linje med herrefotballen.
• At NFF og TFK sammen diskuterer med rettighetshaverne om hvordan selve produktet skal presenteres, og blir enige med disse. På lik linje med herrefotballen.

Vi forventer at forbundsstyret kan stille seg positive til disse forventningene, akseptere kravene, og at man basert på den lærdommen denne saken har gitt, tar initiativ til en reell involvering og likestilling for TFK og kvinneklubbene. Det står på troverdigheten til hele fotballfamilien, at det nå kommer nye toner fra forbundsstyret.

 

På vegne av klubbene i Toppserien og 1 divisjon